Undrende
En uforbeholden beklagelse🙏
Ekte forandring skjer i eget tempo ✨
Først når råd er ønsket, kan de gis. 🤪
Refleksjoner om endring, motstand og det å få være seg selv
De siste årene har jeg reflektert mye over hvordan jeg møter andre mennesker – i samtaler, relasjoner og i møte med ulike perspektiver på livet.
Ikke fordi jeg ønsker å bli «riktig», men fordi jeg ønsker å bli mer bevisst på min egen rolle og på det jeg selv bringer inn i møte med andre. 💞
Underveis har jeg fått større tro på undring og nysgjerrighet. På å stille spørsmål fremfor å trekke raske konklusjoner, gi råd eller tro at jeg vet best.
Når jeg møter andre med åpenhet, oppstår det ofte rom for læring – både om den andre og om meg selv.
Verdier i bevegelse ✨
Da jeg startet reisen mot større selvinnsikt, var trygghet, tro og håp viktige verdier for meg. I dag kjenner jeg meg også sterkt igjen i verdier som ubetinget kjærlighet, ærlighet med kjærlighet, åpenhet og tilstedeværelse.
Verdiene mine er ikke fastlåste. De er i bevegelse, slik jeg også er.
Når jeg tar mer bevisste valg, oppstår det nye muligheter for utvikling. Ikke alltid gjennom store gjennombrudd, men gjennom små justeringer i hverdagen. 💫
Når jeg forsøker å forstå andres liv, valg og ståsteder, blir også mine egne sannheter utfordret. Det kan være ubehagelig, men det kan også gi vekst.
Vi mennesker bærer alle med oss vår egen historie – erfaringer, mønstre, forventninger og måter å beskytte oss på. Det som en gang ga trygghet, kan senere bli noe som begrenser oss.
Kanskje er det nettopp her endring kan begynne: når vi våger å være litt nysgjerrige på det vi vanligvis tar for gitt.
Når undring møter motstand
Jeg har erfart at spørsmål og undring noen ganger kan skape friksjon. Ikke nødvendigvis fordi spørsmålene er feil, men fordi de kan utfordre det kjente og forutsigbare.
Når noe føles utrygt eller ukomfortabelt, er det naturlig å søke tilbake til det vi kjenner. Da kan det også være lett å avvise eller dømme det som utfordrer oss.
Jeg kjenner dette igjen i meg selv.
For hvem er jeg når identiteten min, vanene mine eller de etablerte sannhetene mine blir utfordret?
Det kan være sårbart å stille seg spørsmål som:
Hvem ønsker jeg egentlig å være?
Hvordan ønsker jeg å ha det?
Og hva kan jeg selv gjøre for å komme nærmere det?
Jeg tror ikke at endring handler om å forkaste den man har vært. Kanskje handler det heller om å bli bedre kjent med seg selv – og gradvis velge det som er mer i tråd med den man ønsker å være.
Når innsikt kan bli for mye 🤪
Jeg har også måttet erkjenne at engasjementet mitt noen ganger kan bli intenst.
Når jeg ser løsninger for andre, kan jeg bli ivrig etter å dele refleksjoner og innsikter, gi råd og tips. Intensjonen er god, men jeg forstår at det likevel kan oppleves som press. For når råd er ønsket, kan de gis.
Derfor øver jeg meg på å:
bare være tilstede
tålmodig
tillit
tåle andre slik de er
stille spørsmål – og tåle stillheten til den andre har et svar
Dette handler ikke om å bli mindre engasjert. Det handler om å møte andre med større respekt for deres tempo og deres prosess.
For utvikling kan ikke tvinges frem. Vi kan inspirere, støtte og stille gode spørsmål – men den egentlige endringen trenger å komme innenfra. Sannheten til den andre.
Kraften i gode spørsmål 🙋♀️
Jeg har fått stadig større tro på spørsmål som ikke leder, korrigerer eller har et skjult svar.
Spørsmål som gir den andre frihet til å reflektere selv.
Når jeg klarer å stille et spørsmål og tåle stillheten etterpå, uten å fylle den med mine egne tanker, skjer det ofte noe viktig. Samtalen får mer dybde. Tempoet senkes. Og ansvaret for innsikten blir værende hos den det gjelder.
Kanskje kan du kjenne etter:
Hva i livet ditt ønsker du å forstå bedre?
Hva lengter du etter å endre?
Og hvilket lite steg kunne du tatt i dag?
Du trenger ikke ha alle svarene klare. Du trenger heller ikke endre alt på én gang.
Noen ganger begynner endring ganske enkelt med at vi våger å stille oss selv et ærlig spørsmål.
Å tåle stillheten i rommet 💓
Det jeg øver mest på nå, er en stillere form for tilstedeværelse.
Mer lytting.
Mindre forklaring.
Mindre innsikt delt for tidlig.
Mer rom for andres prosess.
Tid, tillit, tålmodighet og tilstedeværelse er verdier jeg trenger å navigere etter.
For kanskje skjer den viktigste utviklingen ikke når vi presser oss fremover, men når vi stopper opp lenge nok til å høre hva som allerede beveger seg i oss.
Hva skjer når du møter deg selv med litt mer undring – og litt mindre dømming? ✨
Om du vil, inviterer jeg deg til å være undrende
Når opplever du at du møter andre med ekte undring. Og når glir du umerkelig over i å vurdere, dømme eller ville endre den andre?
I hvilke situasjoner kjenner du behov for å dele innsikt, og når kan det være mer meningsfullt å bare være til stede? Lyttende? La stillheten få svare.
Hva skjer i deg når du møter motstand i samtaler? Hva kan den motstanden fortelle deg, både om deg selv og den andre? (Hva handler om deg, og hva handler om den andre?) Undre deg!
Hva kan du gjøre, for å lage deg en god dag?
Lag deg en god dag ❤️