Trygge barn blir trygge voksne- og trygge voksne gir trygge barn - del 1
Om du ikke er tilstedeværende i deg selv eller kjenner hva som er riktig for deg, hvordan skal et barn kunne finne seg selv i denne usikkerheten? Når et barn verken blir møtt på behov, følelser eller opplever å bli sett eller hørt, da kan det bli vanskelig å utvikle seg.
Begrensningene som lese- og skrivevansker vil kunne oppstå. Usikkerheten og uroen vil vokse. Følelsen av å være ensom og annerledes kan finne grobunn. Noe som vil påvirke valgene i livet. Vit at vi kan forebygge dette.
Jeg tror mange foreldre opplever utfordringer i møte med skole og lekser.
Hvordan vil du møte barnet ditt, når det har utfordringer på skolen? Opplever du noen følelser og tanker du finner ubehagelige? Hvordan kommer disse til uttrykk i møte med barnet ditt?
Vil du gjøre noe med det?
Savner du motivasjon?
Hvor finner du motivasjonen for å utvikle deg selv, og lære deg nye ting? Eller la meg stille spørsmålet på en annen måte; når stoppet du å utvikle deg, og å undre deg over livets mysterier?
Kan det ha vært da du var barn, under skoletiden? Hva handler det om?
Begrenset utvikling
Mange voksne har en holdning til eget liv som; «Sånn er jeg bare!», «Du vet, jeg har jo disse plagene mine!», eller «Jeg er for gammel!». Og med det er egentlig motivasjon for utvikling og læring noe fraværende. Eller i hvertfall blitt glemt. For det er mulig å finne tilbake til egen motivasjon for å utviklse deg.
Jeg er redd flere av oss ble fratatt den utviklingen vi var på vei mot, allerede i barnehagealder. Med ubevisste ord og handlinger fra usikre og bekymrede voksne, kom begrensningene snikende. Og følelsen av annerledeshet og usikkerhet.
Falsk identitet og unnskyldninger
Den identiteten du tilvenner deg som barn, i møte med foreldre, lærere, andre elever og besteforeldre, det blir grunnmuren for valgene du tar, ut fra de sannhetene du bærer på.
Holdninger fra foresatte og relasjoner i ditt miljø, kan bli til ubevisste begrensninger i ditt eget liv, både følelser og tanker. De er ikke nødvendigvis riktige for deg, og du kan ta valg og gjøre handlinger som du verken er stolt av, eller vil gi videre til egne barn. De kan faktisk begrense utviklingen, mulighetene og relasjonene dine.
Etter hvert som du blir eldre kan du også begynne å unnskylde deg, med sannheter du fikk som barn.
«Jeg er håpløs!» «Jeg er ingen leser!», «Jeg er så klønete i idrett!», «Jeg er så dum!», «Jeg hater å skrive!», «Jeg kan ikke lage mat!»…. En selvkritisk dommer som begrenser valgene du kan ta hver dag, for å bli god i det du vil.
Gjør gjerne en refleksjon rundt dette;
- «Hvem sine holdninger er dette?»
- «Er det sånn du vil ha det?»
- «Hva kan du selv gjøre med dette?»
Forebygge
Jeg tror vi trenger å forebygge disse begrensningene, allerede som små barn. I tiden mellom 0-7 år er vi mest formbare, og mulighetene for å bygge selvfølelse og selvtillit stor. Da også en mer robust identitet.
Men slik verden er blitt i dag, trenger vi å starte med de voksne. Det er kun de voksne som har det fulle og hele ansvaret, for å vise barna de muligheten de har, potensialet og den versjonen de kan og vil bli. Jeg sier ikke at alle barn kan bli alt de vil, men det vet barnet selv. For det vil velge sin vei, om det får muligheten.
Barn som har utforskende øyne, trenger å bli møtt i mulighetenes valg. De trenger perspektivene til de trygge voksne. Når robuste voksne har tillitt til barnet, så føler det også trygghet i at egne valg er riktige, ut fra de følelsene og de tankene det har.
Barn trenger støtte, i form av gode holdninger, veiledning, undring og ikke-dømmende blikk.
Både blikk, holdninger, kropp og stillhet er språk. Det tolker barn, og tilpasser seg nettopp det.
Er du bevisst eget språk?
Hvordan?
Tidligere holdninger og mønster kan bearbeides og gjøres noe med. Hos noen ligger dette dypere enn hos andre, men det er mulig når du vil få til forandring.
Det er håp, om du har trua.
Har du følt på ensomheten eller annerledesheten? Hva hadde du trengt som barn, for å føle deg sett, møtt og tatt på alvor?
Ved å bearbeide og se på din egen historie, vil du komme dypt inn til det du vet er sant for deg. EQ terapi er en måte å se på dette, for å kunne møte og forstå, både deg selv, og dine relasjoner med undrende blikk.
De store spørsmålene
Hvordan få trygge voksne?
Hva trenger disse «vanskelige» barna egentlig?
Hva skal til for å snu utviklingen?
Hvordan kan voksne vise vei for generasjonene av barn som kommer etter?
Hvordan bygge trygghet og gi barna mestringsfølelse, slik at de står trygt i seg selv?
Hvordan kan du utvikle deg, for å tåle barn som trigger/utfordrer deg?
For hvem og hva handler det egentlig om?
