Kjærlighetstanken

«Jeg hadde masse å gi, men med årene, mindre og mindre. Det ga seg utslag i kroppslige symptomer, smerter og utmattelse. De siste årene har jeg innsett hvor viktig det er å gi kjærlighet til seg selv, for å kunne gi tilbake og være der for mine!»

Kjærlighetstanken!

Kjærlighet er en energi som former våre liv. Nylig ble jeg minnet på dette da jeg så et bilde av en liten gutt som spurte sin mor som bar tunge byrder: "Hvordan klarer du det der?" Morens svar var enkelt og ekte; "Kjærlighet."

Det fikk meg til å reflektere over min egen barndom, da jeg ble fylt med energi og kjærlighet fra mine foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, og andre relasjoner. Jeg var heldig, og jeg vet det. De fylte min kjærlighetstank til randen. På den måten lærte jeg at kjærligheten skulle gis.

Samtidig tolket jeg noen situasjoner som ble til mine sannheter. Som at jeg måtte gjøre meg fortjent til denne kjærligheten. Jeg vet at dette ikke var hensikten fra mine relasjoner. Men sånn ble det for meg. Og det satt seg som mønster hos meg. Over tid ble det tappende mønster og verneskjold. 

Blidgjørende «people pleaser»

Jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for andre. Jeg opplevde at andre var viktigere enn meg, og om jeg ikke kunne gi eller gjøre godt nok, så ville jeg bli mislikt, og miste tilhørighet og tilknytning. Misforstå meg rett, jeg har hatt et rikt liv med masse glede og gøy, men mønsteret mitt var jo å please. På den måten tømte jeg denne kjærlighetstanken, litt etter litt. For jeg glemte å fylle på selv. Jeg glemte å ta i mot fra de som faktisk også ville gi tilbake. Det var jo ikke så farlig med meg…. Og det har kostet meg noen relasjoner. 

Jeg hadde masse å gi, men med årene, mindre og mindre. Det ga seg utslag i kroppslige symptomer, smerter og utmattelse. De siste årene har jeg innsett hvor viktig det er å være raus, og gi kjærlighet til meg selv, for å være der for mine. Jeg tror vi alle har en tendens til å gi av oss selv til andre, uten å huske å fylle vårt eget hjerte med utbetinget kjærlighet.💖

Det er som å bruke oksygenmasken i et fly; vi må først sørge for å ta vare på oss selv før vi kan hjelpe andre. Det gir ringvirkninger.

Betingelsesløs kjærlighet

Dessverre tror jeg nok også mine barn opplevde betinget kjærlig fra meg. Min oppførsel da de ikke gjorde slik jeg forventet, ble dømmende. Og det har satt seg hos de. At de opplevde å ikke være gode nok, og til og med avvist da de gjorde det de følte og tenkte var riktig, gjør vondt å tenke på i dag. 

Da de gråt for noe jeg mente var tull. 

Da jeg ba de gå på rommet og tørke tårene, i stedet for å trøste de. 

Da jeg sa at «ingen føler sånn» eller «ta deg sammen, det går over», «gå på rommet og kom ut når du er blid», «vær flink pike!» eller «store gutter gråter ikke!»

Setninger som var helt vanlige å si, på den tiden. Men vanlig betyr ikke at det er bra. (Det var vanlig å røyke før…) Disse setningene har igjennom generasjoner gjort noe med oss. For mange har disse setningene blitt sannheter om at følelser var noe som måtte skjules. En skam å gråte. En skam å sette ord på følelser. En skam å være seg selv…. 

Jeg vet nå at mine barn, og jeg selv, hadde trengt noe annet i ulike situasjoner. Mine barn hadde trengt at jeg møtte de i følelsene, og ikke avviste de. Mine barn hadde trengt at jeg var voksen. Jeg var ikke voksen nok, for å møte mine barn. For jeg visste ikke selv hvordan jeg kunne møte de. Disse følelsene de kjente på, var ukjente for meg å håndtere og regulere. For jeg klarte ikke å regulere meg selv.  Jeg var invalid i følelsesregisteret.  

Jeg vet bedre nå; Alles følelser er alles å eie. Sårbarhet, åpenhet og ærlighet - å bli elsket for den du er. Å være autentisk, og ikke ta på masker eller spille roller, i frykt for å vise hvem du egentlig er. Å bli tålt. 

Gi selvkritikeren sparken

Selv har jeg ofte følt at jeg ikke har vært god nok til å gi tilbake. Jeg har sammenlignet meg med andre, og de begrensningene har holdt meg tilbake. Men jeg ser nå at de fleste mennesker har hatt lignende erfaringer. Kan du kjenne deg igjen?

• Du streber etter å gi kjærlighet til andre, men glemmer deg selv. 

• Du glemmer din egenverdi. 

• Du sammenligner deg.

• Du bekymrer deg. 

• Du dømmer deg selv. 

• Du er selvutslettende.

Det er lett å miste deg selv i ønsket om å være god nok, perfekt nok, flink nok. 

Det er nok nå, av flinke piker, og store gutter som ikke gråter. 

Spesielt når du glemmer å gi deg selv den samme omsorgen. Den ubetingede kjærligheten du fikk som barn er som en tank som stadig trenger påfyll. Men hvordan? 

Når du bare gir ut, uten å fylle på, blir du tom. Det blir et hulrom, med ubehagelige følelser som banker på. Et hulrom som «fylles» med byrder som lokk, steiner, kjetting, metall og skyer. I ulike farger og former. Tunge, lette og trykkende, gule, blå, grå og svarte. Følelser som vi kanskje ikke vet navnet på, men som er ubehagelig i kroppen. Følelser som setter seg i kroppen som smerter, betennelser og symptomer. 

Hjernen vår er formbar 

Å annerkjenne er bra det, men å faktisk gå i dypet, og bearbeide følelser i terapier, og se hva det egentlig handler om, er en måte å fylle på tanken. Når du ser hva du egentlig hadde trengt da opplevelsen oppsto i fortiden, i stedet for å ta deg sammen.  Da kan du endre måten du tenker på. Du kan omprogrammere hjernen. Fantasien kan få råde fordi hjernen ikke skiller på det som har skjedd og det du skulle ønske hadde skjedd. Men å finne det du egentlige trengte da, og faktisk trenger nå, er vanskelig alene. I EQ terapier kan vi se på dette sammen. 

Jeg er takknemlig for å ha funnet måter å fylle opp denne kjærlighetstanken igjen, og omprogrammert hvordan jeg vil tenke, og føle om meg selv og andre. Nå tar jeg følelsene mine, og meg selv på alvor, gir meg selv tid og egenkjærlighet, slik at jeg kan gi det videre til menneskene rundt meg. 

Takknemlighet

Egenkjærlighet og egentid er ikke egoistisk. Det er nødvendig for å ta vare på de nære relasjoner. Enten om du er pårørene, har en diagnose eller står i stormer og overgangsfaser i livet. 

Takknemlighet tar plassen til bekymringene. Og da begynner du å velge bevisst mot det som gjør deg godt. Hver dag. 

De gode ordene du ville gitt til dine nærmeste, si disse også til deg selv. Fordi du er verdt det! Vit det! Si det! Del det! Ubetinget. Du er kjærlighet. La oss sammen skape et fellesskap hvor kjærligheten flyter fritt, både til oss selv og til hverandre, betingelsesløst. 

La oss fylle på kjærlighetstanken sammen. Og vet du - det er helt gratis❣️