«Har du blitt sånn… alternativ?»
Om du mener fordi jeg har begynt å kjenne inn til det som er riktig for meg, og begrenser søken etter noe som kan fikse meg «der ute»? Om du mener fordi jeg valgte å ikke bli i dette ubehagelige indre kaoset;
Om du mener fordi jeg helst velger å:
✨drikke vann - i stedet for vin/brus
✨spise råvarer - i stedet for ultraprossesert
✨puste i følelsene - i stedet for å undertrykke de
✨meditere - i stedet for prestere
✨hvile - i stedet for å gjøre
✨være aktiv når kroppen sier jeg vil, og ikke når en app sier jeg må
✨utføre tibetanske riter - i stedet for å gå på treningssenter
✨legge meg når jeg føler det riktig
✨si nei når jeg «normalt» ville sagt ja
✨høre på fuglesang når jeg er i naturen - i stedet for podkast/musikk
✨gå i skogen eller bli på sofaen - i stedet for å være sosial og gå ut
✨lese bok - i stedet for å se på TV
✨skrive - i stedet for å scrolle
✨bry meg om, ikke med
✨undre meg - i stedet for å dømme
✨snakke med de i rommet - ikke om de som ikke er tilstede
✨løfte blikket og smile - i stedet for å se ned i en skjerm (særlig til buss- sjåførene)
✨slippe kontroll - i stedet for organisere og fikse for alle
✨være takknemlig for her og nå - i stedet for å angre på fortidens valg og/eller bekymre meg for framtiden…
✨være takknemlig for det og de jeg har, og ikke lenger er fremtidsoptimist i ordene «Når det skjer… da blir jeg lykkelig»
✨kjenne inn og vurdere om det neste valget er i tåd med egne verdier, i stedet for å søke etter noe «der ute» av som kan fikse meg.
Ja, da er jeg vel blitt alternativ
At jeg har forandret meg, at det er kjedelig, og at jeg har blitt festbrems?
Ja vel! Nå er det meg da. Når jeg takker nei, er det ikke mot deg. Det er for meg.
Jeg er, og har funnet ro i dette som er naturlig for meg. Og vet du, det kan forandre seg. Vi er alle i kontinuerlig utvikling. Som naturen skifter årstider.
Forandring i dette livet er naturlig. I det vi anerkjenner opp- og nedturer, varme og kulde, mørke- og lyse dager, store- og små følelser, og ikke går inn med motstand og kritikk, men forståelse, så frigjør vi energi til det som betyr noe.
Personlig ansvar
Og vet du, jeg står støtt i det jeg føler er riktig for meg nå. Jeg føler tilstedeværelse og glede, mot tidligere depresjoner og frustrasjon, da jeg søkte lykken i det «normale», i forventnignenes krav, og ikke det naturlige. I mitt fasadespill mistet jeg meg selv, da jeg ble selvutslettende i rollene mine. Bak maskene var det noen svar jeg trengte å se på, og ta ansvar for.
Det er ikke alt eller ingenting, og jeg kan ta et glass vin. Og jeg kan scrolle og se på TV. Og jeg kan spise noe jeg vet ikke er så bra, men da velger jeg det. Jeg angrer ikke etterpå. Jeg er ferdig med skam og dårlig samvittighet, fordi jeg velger bevisst.
Fordi det er flest hverdager i livet, og da velger jeg vaner som gir meg energi. Jeg har blitt bevisst det som gir meg glede og påfyll, i det som er naturlig for meg, og som gjør dagene litt bedre. Valg av vaner som gjør at både kropp og sinn takker meg. Jeg står trygt i det nå.
Hva trenger du for å føle deg trygg i deg selv? Lytt til hjertet ditt, og bli bevisst tankene dine. Du er ikke tankene dine. Du er den du bestemmer deg for å være, eller den du egentlig har vært på søken etter.
Det er ikke noe «der ut» som kan fikse deg, det er du! Når du er klar for å endre vaner mot det som er naturlig for deg. Ved innsikt og bevisste valg, er det mulig å få det bedre. Hvilke valg velger du som er naturlig for deg, for at morgendagen din kan bli litt bedre enn i dag?
Finn det som er naturlig for deg. Om du synes det er vanskelig, kan jeg bistå. Kontakt
Hva er normalt?
Jeg var også der at jeg fulgte det «alle andre» gjorde, og det jeg trodde var forventet av meg, inntil jeg ble bevisst hvor skadelig det «normale» var for meg.
Det var faktisk normalt å røyke på 70- tallet! Over alt. Ultraprossessert mat er en enorm industri i dag… Bak ønsket om «det perfekte», står en industri som tjener penger og gnir seg i hendene…
Hva tenker du er «normalt» i dag, som vi om 5- 10 år ser tilbake og tenker, «Tenk at vi gjorde det, det er jo virkelig ikke naturlig!» 🤔⁉️
✨Utfordring:
Legg telefonen fra deg neste gang du er på et offentlig sted, på kollektivtransport, på kafé, på restaurant, sammen med venner. Se rundt deg. Observer.
Hva er mest alternativt? Å glane ned i telefonen, eller å observere og se andre mennesker, få kontakt, smile, få nye relasjoner og ha gode, dypere samtaler?
Du bestemmer hva som er riktig for deg. Kjenn inn. ✨
Du har ikke makten til å endre noen andre
Men du kan starte med deg selv. Det gir ringvirkninger…
Da jeg fant noen verktøy som hjalp meg og tok ansvar for å forandre min tilstand; opp fra depresjon, negativ spiral og spørsmålene ved livet, ble jeg veldig ivrig i å dele. Jeg fant min drivkraft i å dele hva som hjalp meg.
Hensikten min var god, for jeg ser jo nå hvordan andre sliter, som jeg selv gjorde. Men jeg møtte motstand i det som hjalp og endret meg. Det var vondt. Jeg skjønner det, fordi alle enhver trenger å finne sin vei.
Behovet for endringer kommer, når det gjør så vondt at det blir nødvendig med selvinnsikt og nye valg for utvikling. Det kalles postraumatisk vekst.
Det er mulig å gjøre endringer for deg selv, men det er ikke mulig å endre andre. Selv om det er veldig ønskelig. 😉 Det potensiale du ser i andre, det ser andre i deg.
Alle voksne mennesker, trenger å ta ansvar for egen utvikling og forandring. Og det er aldri for sent å starte den reisen for å få det bedre i eget liv. 🤗
«Lag deg en god dag!»
Blir du provosert av setningen? «Der ute» finnes det uendelige verktøy som sies å kunne hjelpe for «det meste». Og enkle som vi er, i håp om å få det bedre, pynte på fasaden, endre vekt, bli vakrere, bli «perfekt» kjøper vi det: dietter, sprøyter, piller, kremer, pulver, masker, såler, magneter, oljer, sminke, trene, shoppe, alkohol, spill… mye vil ha mer….
Jeg har gjort det selv. Det kan føre til avhengigheter av ulik art, når behovet for å døyve det ubehagelige blir større enn å stå i det, kjenne inn og få selvinnsikt til det ekte. Slik oppstår uvanene. Og jo lenger tid vi bruker på å finne svarene vi har i oss, jo dypere går uvanene.
Svarene på det vi egentlig trenger, bor i hver og enkelt av oss. Når vi tør å kjenne inn, uten å bli distrahert eller dissosiere.
Det som hjelper meg, er ikke nødvendigvis riktig for deg, men jeg vet at du har dine svar. Ikke i hodet, men i hjertet. ❤️
Lag deg gode dager. Valgene i dag, vil faktisk påvirke morgendagen… Og når du begynner å kjenne inn, kan det faktisk gi deg ro. Når du tør å stå med integritet i valgene du tar. Hver dag dag. Dine valg, blir ditt liv!
Men jeg advarer... Kanskje blir du litt sånn alternativ, du også. 😉
