Elefanten i rommet
Jeg tror mange leger er redde for å si sannheten direkte til pasienten, av hva som faktisk «må» til. For sannheten kan gjøre vondt å høre. Det kan gi ubehag og medføre en opplevelse av forpliktelse til endringer, som du som pasient selv vet er riktig, men som du ikke finner motivasjonen til å gjennomføre på egen hånd.
Livsstilsendring
Her om dagen traff jeg en hyggelig mann (55+) på treningstur. Han så godt ut, men fortalte at han først startet med trening, yoga og turer for bare noen få år siden. Da hadde han fått beskjed om å starte på diabetes medisin. Han spurte legen om det fantes alternativer til det. Og legen svarte at han kunne starte med noen livsstilsendringer.
Hva gjør du selv?
Gjett om jeg ble glad da jeg snakket med ham. Når vi nå blir flere som våkner opp fra dvalen, i den tro at vi kan bli fikset av noe vi kan kjøpe og putte i oss, til å bli bevisst valgene og mulighetene, så kan vi sammen få til endringer. Vi kan ikke endre andre, men alle kan ta ansvar for egne valg. Det nytter å kjenne inn til egne behov. Og ta eget ansvar.
NB! Jeg sier ikke at vi ikke skal ta medisiner eller vaksiner når vi virkelig trenger det! Skolemedisin er 1. pri, når noe føles galt. Men når alle blodprøver og undersøkelser er fine, og du har en magefølelse på at det er noe, da kan det være andre løsninger du selv har svar på.
Hva kan du selv gjøre?
Hva er riktig for deg?
Hvordan kan du bli tatt på alvor?
Helt ærlig
Jeg tror mange leger er redde for å si sannheten av hva som faktisk «må» til. Når jeg ser tilbake, kunne jeg ønske at legen var litt mer ærlig til meg. Dog kan sannheten gjøre vondt å høre. Det kan gi ubehag og medføre en opplevelse av forpliktelse til endringer, du som pasient selv vet er riktig, men som du ikke finner motivasjonen til å gjennomføre på egen hånd. Det kan føre til en opplevelse av fornærmelse, fornektelse og anklager mot legen, og ikke minst unnskyldninger. Unnskyldninger som begrenser bevisste endringer og bedre helse. Og videre en følelse av å ikke bli tatt på alvor, når du ikke får «quickfix-løsning» du forventer, men i stedet blir stilt krav til.
Da fysioterapeuten sa til meg at han ikke kunne hjelpe meg, og at jeg trengte å se på andre løsninger, ble jeg fly forbanna! Men vet du - han hadde rett! Jeg trengte å ta personlig ansvar for å bli bedre!
Forebygge og motivere
Sånn er det for alle. Du kan både forebygge og begrense livsstilssykdommer, plager og vondter med bevisste valg selv. Spørsmålet er om du har innsikten og fokuset du trenger for å ta steget mot endring.
For endringer er vanskelig å gjennomføre. Og det er også det som begrenser deg! Hjernen din motarbeider forandringer, og vil ha deg tilbake til gamle uvaner.
Det trengs en motivasjon, for å få det til. Det positive er at det er mulig å finne denne indre drivkraften. For alle! Uansett alder og forutsetninger.
Kutt i helsekøene
Som med den godt voksne mannen jeg traff… han gjorde bevisste endringer, fra samme dag legen sa at han hadde andre valg. Han trenger pr i dag, ikke medisiner. Han var stolt og sterk, og følte mestring. Han sa også at han har et ønske om å hjelpe andre til å få selvinnsikt og gjøre bevisste valg. Han tror nemlig det vil påvirke både mental- og fysisk helse. Og kutt i helsekøene.
Utfordring- skriv gjerne ned hvordan det er for deg
Har du selvinnsikt når du står i et valg? (Eller går du på autopilot?)
Tar du personlig ansvar, eller opplever du det vanskelig å gjennomføre? (Eller har du beslutningsvegring?)
Skylder du på andre, eller systemet? (Leker du pekepå-leken)
Hva slags dager lager du selv? (Er du bevisst mulighetene, eller gjør du det du tror kreves og forventes av deg?)
Det som funket for 20 år siden, er kanskje ikke det riktige for deg lenger? Og når det har tatt så lang tid å komme dit du er i dag, ja, da er det kanskje ikke så rart at det tar tid å snu skuta? Er du villig til å starte snu-operasjonen?
Fastlåste uvaner
Livsstilssykdommer tilkommer over tid, når valgene for kroppen ikke er riktige. På et tidspunkt var det sikkert bare kos. «Nei, nå koser vi oss!»
Etterhvert kan kosen gå fra av og til, til hver dag, og bli en flukt, og en uvane. Ja, til og med en avhengighet. Alkohol, sukker, fast food/ ultraprosessert, brus, røyk, snus, lite aktivitet, eller faktisk for mye aktivitet, som var min flukt. Bevegelse vekk fra det ubehagelige i kroppen. Uvaner blir stress for kroppen. Og vi har alle våre greier. Du ser de sikkert hos en venn eller venninne, og tenker hen burde gjøre noen endringer. Men er du bevisst dine egne uvaner?
Dårlige vaner fører igjen til selvdestruktive tanker, og flukten blir for de fleste, å gå tilbake til uvanene. For trøst og trygghet. Nervesystemet er ute og kjøre, og gjør motivasjon vanskelig. Og komfortsonen, eller toleransevinduet ditt, blir mindre og mindre.
I tillegg er du kanskje en grenseløs «people pleaser», som ønsker å bli likt, eller frykter å bli mislikt og er konfliktsky. Kanskje vil du ha kontroll på andre sine følelser og dekke deres behov, for å oppleve deg til nytte og flykte fra egne destruktive tanker og ubehagelige følelser i kroppen?
Offeret
For mange går dette umerkelig over til en «offerrolle»- mentalitet. De rundt merker det, men selvinnsikt svikter i «Jammerdalen». Ved å bebreide og klage over andre, og at andre «burde ta seg sammen og endre seg», skaper dette dessverre avstand i relasjoner. Når «offeret» er fastlåst i gamle sannheter, så begrenser det. Når vedkommende ikke selv har innsikt eller tør å være sårbar, så snevrer det inn mulighetene for å kunne være ærlige og åpne for muligheter. Igjen vil komfortsonen og omgivelsene snevres inn, og utvikling begrenses. For mange er isolasjon et bedre alternativ, enn å være åpen om, og omgås det de mener er årsaken til egne problemer.
Muligheter
Livsstilsendringer er mulige, for å bli friskere, og den eneste som vet hva som er riktig for deg…. Det er deg.
Forutsetningene dine kan forandre seg, når du er klar, og når du vil. Og bare du bestemmer hvilken utvikling disse kan ta.
For å få nye perspektiv, ta gjerne med deg dette;
Hva vil du med ditt liv?
Hvor vil du være helsemessig, i morgen, om ett år, når du blir 40, 60, 80, 100 år?
Hvilke valg tar du i dag, for å endre forutsetningene dine, for å få en god alderdom?
Hva gjør du med egne forutsetninger for å få det bedre?
Hva påvirker deg?
(Mulig svar; Identitet? Verdier? Selvfølelsen? Selvtillit? Relasjoner? Økonomi? Helse? Jobb?)
Det er mulig å gjøre forandringer, og du;
Hva er det verste som kan skje?
Gjør du de samme uvanene over tid, får du det verre. En nedadgående spiral.
Velger du å endre retning, kan forutsetningene forandre seg. Hva om det går bra?
Personlig ansvar
Elefanten i rommet, er personlig ansvar. Og det var nettopp det mannen jeg møtte sa også. «Jeg tok ansvar for egen helse! Og nå vil jeg hjelpe andre!»
At vi er flere, og kan «konkurrere» om bedre helse i befolkningen, det ønsker ihvertfall jeg velkommen.
Med EQ- terapi og coaching kan jeg bistå deg, slik at du får nye perspektiv og bedre selvinnsikt.
Når du forstår hva ubehaget handler om, og hva som begrenser deg, da kan du ta ansvaret for valgene dine. Hver dag.
Dine valg, blir ditt liv.