Utfordring

«I dag er jeg takknemlig for at fysioterapeuten utfordret meg. Jeg var selv nødt til å se på mine vaner, og hva jeg selv kunne gjøre for å få det bedre. Jeg trengte å ta tak i eget liv og egne sannheter. Jeg trengte å gjøre noen livsstilsendringer. Det har tatt noen år, men små steg hver dag, har blitt til et bedre liv for meg.»

«Jeg gjør jo det som er riktig for meg!»

Da fysioterapeuten min sa han ikke kunne hjelpe meg lenger, og at jeg kanskje burde tenke på noen livsstilsendringer, ble jeg utfordret på det jeg mente var riktig for meg. Jeg ble sint og frustrert. Jeg trodde jo jeg gjorde det som var riktig. Min sannhet var at jeg kunne fortsette i delvis i jobb, om jeg fikk massasje på skulderen min. Og da han ikke ville fortsette behandlingen, ble jeg utfordret på sannheten min… 

En skulder som har gitt meg smerter siden 2008, og som er operert 3 ganger begrenset meg i livet mitt. Jeg gjorde imidlertid det samme, eller tok meg sammen og ga enda mer gass, men fikk absolutt ikke noe bedre resultat ...

Takknemlig

I dag er jeg takknemlig for at fysioterapeuten utfordret meg. Jeg var selv nødt til å se på mine vaner, og hva jeg selv kunne gjøre for å få det bedre. Jeg trengte å ta tak i eget liv og egne sannheter. Jeg trengte å gjøre noen livsstilsendringer. Det har tatt noen år, men små steg hver dag, har blitt til et bedre liv for meg. Og jeg ser meg ikke tilbake, foruten å eie egen historie.

Endringer

Jeg hadde mange godt etablerte sannheter. Det jeg trodde var riktig, og det jeg trodde var forventet. Dette handlet om hodestyrte sannheter. Men da jeg begynte å kjenne etter, inn i kroppen, så hadde jeg jo de riktige svarene selv. Smertene som satt i leddene mine, i magen, i hodet. Uroen i kroppen, hjernetåken og søvnmangelen … dette var jo beskjeder kroppen ga meg. Nervesystemet mitt skrek- i mange år. (Les mer om nervesystemet her Et ordnet ytre ) 

Jeg tror mange har blitt sinte og frustrerte når legen har sagt: «Vi finner ikke noe galt!», «Blodprøvene dine er fine!» «Jeg kan ikke hjelpe deg! Har du prøvd….?» eller min trigger; «Har du tenkt på livsstilsendringer?» Det trigget meg, fordi jeg trodde jeg gjorde det som var riktig for meg! Jeg var jo aktiv, spiste sunt og hadde mange fine relasjoner….

Nå ser jeg tilbake, og ser at det var mine vaner, gamle sannheter og mønster som ga meg smerter, plager, bekymringstanker og vondter. Hadde jeg fortsatt i dette mønsteret, ville dette mest sannsynlig gitt meg livsstilssykdommer. (Anbefalte kilder Mine kilder for mer kunnskap og innsikt i hva vi selv kan gjøre.)

«Helt vanlig!»

På 50-70 tallet var det vanlig å røyke. Det var ikke nødvendigvis så bra for oss. Og vi vet bedre nå. Vi kjørte bil uten bilbelte, lå i hattehylla på bilen, og satt på lasteplanet. «Helt vanlig!» Det går jo helst bra! 

Da røyken gikk ut, kom fastfood og brusen inn, sammen med tittekassa, og i nyere tid, de små skjermene, med hele verdens uroligheter inn. Det er «vanlig» nå. Det er ikke bra for nervesystemet vårt! 

Vi kjører ungene hit og dit. Transportmidler som elsparkesykkel, gjør at vi bruker kroppen mindre, men kan komme raskere fra A- Å og være mer produktive og effektive. «Vi kan jo fylle timene til det maksimale!» Det er «helt vanlig» nå. Men jeg tror virkelig ikke noe av det er bra for oss.

Sett i evolusjonsperspektiv er kroppene våre ment å være i aktivitet (balansert), være kreative, spise sjelden og hvile mye (uten skjerm). Vi har i dag med mer stillesitting, ultraprossessert mat og skjermbruk fått mer helseplager. Og dette påvirker oss; både det fysiske og mentale. Vi vet egentlig hva som er riktig for oss, men fortsetter å gjøre det som er «vanlig» i dag. 

Men inne i oss, tror jeg de fleste av oss har en stemme som sier fra. Med dårlig samvittighet, skam, uro, «jeg burde», «nå må jeg», «Bare jeg … så skal jeg!». Vi trenger stå opp for denne stemmen. Vi trenger å lytte inn.

Bare du vet hva som er bra for deg. Jeg trodde jeg gjorde alt riktig. Jeg gjorde det jeg trodde var forventet av meg. Det jeg trodde var «vanlig». Jeg trodde jeg måtte påta meg verv og være aktiv på alle arenaer. «Alle andre» klarte det jo. Det trodde jeg. Jeg var sikker på at «alt det vanlige jeg gjorde», ville gjøre meg lykkelig- til slutt. Jeg hadde en tanke om; «Dersom, når og bare når…», «Når ungene blir store!», «Bare sommerferien kommer, da…». «Når jeg tjener …, så …» Da begynner livet liksom!? Det er så mange forventninger der ute, og vi får så mange ytre inntrykk og gjøremål, at vi mister stemmen i oss, litt etter litt. Og da mister vi også oss selv. Og med det kanskje meningen med livet. Sånn var det for meg. 

Men vet du hva? Livet- det skjer faktisk her og nå!

Hva gjør du med det?

Mine skuldersmerter tror jeg handlet om «å bære verden på mine skuldre». Mine knesmerter handler om å være bundet til ting og gjøremål jeg egentlig ikke vil. Tingene og tiden min var/er bundet opp i å gjøre, og ikke bare være. Å bare kunne være meg, med relasjoner som tåler meg, er et livslangt prosjekt! Så også for deg. 

Slipp kontrollen

Da jeg begynte å kjenne inn til det jeg kunne gjøre noe med, og det som faktisk var riktig for meg, så slapp smertene i kroppen, litt etter litt. Jeg har fortsatt noe «greier». Og det er mitt ansvar å finne ut av. Men jeg har sluppet litt opp på ansvaret og kontrollen for alt og alle. Det er ikke mitt alene å ha ansvar eller kontroll på. Det er et felles ansvar. Jeg vet bedre nå. Og da kan jeg også spørre inn til andre. «Hvordan er det å være deg i dag?» Og jeg vet nå at jeg ikke skal gi råd. Jeg trenger ikke fikse mer. Jeg kan bare være der. Og vise forståelse. Og det er befriende.

Jeg kan bare ha kontroll på meg og gjøre det jeg kan, si fra om egne behov og sette grenser, og slippe det jeg tror andre trenger. Det jeg tror andre tenker. Det jeg tror andre forventer. Jeg kan bare kontrollere mine tanker, mine følelser, og dermed mine handlinger. 

Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Har du et behov for kontroll? Har du et stort ansvar for å please, fikse, blidgjøre eller ta ansvar for andre? Har du et ønske om at ting var annerledes og en forandring, og tenker at «Bare når, eller det skjer…!» Eller; «Hvem skal fikse meg?»

Det finnes ingen quick fix!

Hvor starter endringene? Med deg selv! Når kan du starte? Her og nå! Hvordan? Små steg!

•  Verdier

• Mat
• Mål
• Aktiviteter
• Selvsnakk
• Selvutvikling
• Drikke
• Helse
• Relasjoner
• Økonomi
• Visualisering
• Meditasjon
• Karriere
• Utdannelse

Dette er kontinuerlig arbeid, hver dag. Å bli bevisst verdiene dine, vil føre deg i retning av valgene som er riktige for deg.

Gode hverdagsvaner kommer ikke av seg selv. De kommer med personlig ansvar.

Finn de menneskene som tåler deg, og som heier på deg i dine endringer. Du kan miste noen relasjoner! For å sette grenser kommer dessverre ikke uten motstand. Det er tøft. Det kommer med forståelse og relasjoner som lytter. Det kommer med gode spørsmål og refleksjon. Det kommer med håp, mot og innsikt. Og gode verdier. 

Ta ditt neste steg, og kontakt om du er klar for å ta ansvar for forandringer i ditt liv. Kontakt