Undrende

En uforbeholden beklagelse🙏 

Ekte forandring skjer i eget tempo ✨

Når undring erstatter dømming

Refleksjoner om utvikling, motstand og det å bare være seg selv🤗

Jeg har de siste årene vært i en prosess hvor jeg har reflektert mye over hvordan jeg møter andre mennesker – i samtaler, relasjoner og i møte med ulike perspektiver på livet. Ikke for å bli «riktig», men for å bli mer bevisst min egen rolle, og hva jeg selv bringer til bords. 💞

I løpet av tiden som har gått, har jeg fått en større tro på undring. På nysgjerrighet fremfor bastante sannheter. Når vi evner å møte andre med spørsmål i stedet for konklusjoner, råd og «besserwisser»- tanker, åpner det for læring – både om den andre og om oss selv. 

For min del har denne undringen også gjort noe med verdiene mine. Da jeg startet reisen til mer selvinnsikt og bevissthet, hadde jeg verdiene trygghet, tro og håp som jeg navigerte etter. Nå er verdier som utbetinget kjærlighet, ærlighet med kjærlighet, åpenhet og tilstedeværelse blitt det jeg styrer valgene mine etter. Verdikompasset mitt er under kontinuerlig indre bevegelse, når jeg tar bevisste valg. Og i det skjer fremskrittene, og utviklingen. 💫

Verdier i bevegelse ✨

Når jeg forsøker å forstå og undrer meg over andres liv, valg og ståsteder, merker jeg at mine egne sannheter blir utfordret. Ikke på en utrygg måte – men på en måte som gir vekst. Det som før føltes fast og trygt, er i stedet åpent for utvikling. Fordi vi alle mennesker er komplekse med egen historie; med bagasje, med forutsetninger, med mønster og forventninger. Det foreligger sannsynligvis godt etablerte sannheter i disse historiene. Identiteter og forutsigbarhet som ikke ønsker å bli rokket ved. (Nervesystemet - usynlige gavepakker)

Jeg merker at mine spørsmål og undringene min kan skape friksjon i møte med andre. Jeg kan oppleve motstand – ikke nødvendigvis fordi jeg sier noe galt, men fordi jeg kanskje stiller spørsmål som forstyrrer det etablerte og forutsigbarheten hos andre. For noen kan undring oppleves truende, dersom man selv trenger klare svar, faste rammer eller velkjente mønstre for å føle trygghet. Der det er komfortabelt. Når uroen da stiger i kroppen, og det ukomfortable blir overveldende, da er det for mange bedre å trekke seg unna. Tilbake til det kjente og etablerte. Da er det også lett å bli dømmende i undringen fra andre. 

For hvem er du egentlig, når identiteten din og det godt etablerte rokkes ved? 

Jeg hører det så ofte; «Nei, du vet. Jeg bare er sånn! Sånn har jeg alltid vært. Og nå er jeg for gammel for å endre vaner.» Det ligger en forventning og en forutsibarhet i den sannheten, av egen identitet. Og jeg forstår at det er ubehagelig og skremmende å møte utfordringene; 

«Hvem vil du egentlig være? Hvordan vil du ha det? Og hva gjør du med det?» (Gjør du det samme, får du det samme! Eller verre!) 

Når innsikt kan bli «for mye»🤪

Jeg har derfor trengt å være ærlig med meg selv, når jeg ser potensialet og mulighetene hos andre, og rokker ved det forutsigbare;

Jeg beklager. Jeg kan iblant bli litt mye. Det er absoultt ikke i intensjon, men forstår at det oppeleves slik for mange. Når refleksjoner kommer tett, eller når innsikten løper litt foran i rommet jeg er i, kan det oppleves som et press – selv når det er pakket inn med velvilje. 💖

Denne erkjennelsen har vært viktig for meg. Ikke som selvkritikk, men som justering. Hva gjør jeg? Jeg gjør så godt jeg kan, ut i fra de forutstningene jeg har, til enhver tid. Og om det oppleves «pushy» fra meg, beklager jeg. Min intensjon er at andre skal få det bedre med selvutvikling. Det kan lindre helseplager, redusere sykefravær, og gi mer glede i livet. 

Jeg forsøker nå;

• Å bare være 🙏
• Å ikke presse på💞

• Å ikke ville utvikling på andres vegne⭐️
• Å være til stede i det som er🤗

• Å kunne tåle andre for den de er🥳

• Å stille spørsmål – og stoppe der🙋‍♀️

Kraften i gode spørsmål 🙋‍♀️

Jeg har større og større tro på kraften i gode spørsmål. Spørsmål som ikke leder, ikke korrigerer og ikke har et skjult svar i bakhånd. Spørsmål som gir den andre rom til å reflektere selv. Ikke fordi de må endre seg – men fordi refleksjon i seg selv har verdi, over tid.💫

Når jeg klarer å stille et spørsmål og faktisk holde rommet etterpå, uten å fylle stillheten med egne tanker, skjer det ofte noe viktig. Samtalen går dypere. Tempoet senkes. Ansvar for innsikt forblir der det hører hjemme – hos den som vil ta ansvar for og valgene for hvordan livet blir. 

Jeg forstår nå at det kun er de aller modigste, og de som er villige til å gjøre en forandring eller to, som får til denne endringen. 🙏 Ja, jeg vet det er en provoserende setning. Hva gjør det med deg? Hva gjør du med det? Hvem sitt ansvar er det å gjøre forandringer i ditt liv? 🤩

Å kunne tåle stillheten i rommet💓

Det jeg øver mest på nå, er en stillere form for tilstedeværelse. Mer lytting. Mindre forklaring. Mindre innsikt delt for tidlig – mer rom for andres prosess, og svarene jeg vet alle selv eier.

Det betyr ikke at jeg er mindre engasjert. Tvert imot.
Det betyr at jeg lar engasjementet vente.

Utvikling skjer sjelden når vi presser. Den skjer når mennesker selv kjenner at noe beveger seg – i sitt tempo, på sitt språk og i sin tid.

Og kanskje er det nettopp her noen gode hverdagsvaner kan begynne:

I viljen til å være undrende – og i motet til å ikke ha svarene klare.🌟

Tid, tillit, tålmodighet og tilstedeværelse er verdier jeg virkelig trenger å navigere i nå. For å la den undrende prosessen få utvikle seg videre. Er du med?

Om du vil, inviterer jeg deg til å selv undre deg, og reflektere med dette;

• Når opplever du at du møter andre med ekte undring – og når glir du umerkelig over i å vurdere, dømme eller ville endre den andre?

• I hvilke situasjoner kjenner du behov for å dele innsikt, og når kan det være mer meningsfullt å bare være til stede? Lyttende? La stillheten få svare.

• Hva skjer i deg når du møter motstand i samtaler – og hva kan den motstanden fortelle deg, både om deg selv og den andre? (Hva handler om deg, og hva handler om den andre?)

• Hva kan du gjøre, for å lage deg en god dag? 

Lag deg en god dag ❣️