Symptomer

Symptomer kan være signaler fra underbevisstheten, som forsøker å gjøre deg bevisst uvaner. De mønstrene du har valgt å stå i, og som du har lagt lokk på, har begynt å si fra. Og jo lengre tid, og oftere du legger lokk på følelsene dine, dess mer uro, ubehag og symptomer kan du få. Stress i nervesystemet kan gi symptomer på at noe er galt. Og det kan oppleves forskjellig for oss alle. Men det kan bearbeides og bli bedre. Det gir håp for framtiden. 🤗

Hvordan er det å være deg?

Har du symptomer i kroppen som legene ikke finner ut av? Er blodprøvene fine, men verken i kroppen fortsetter? Føler du deg annerledes og ensom, eller alene om dine vondter? Føles det som stress i kroppen, som gir deg plager, verk, uro, ubehag, kvalme, piner og en følelse av å være annerledes og ikke god nok. Når legene ikke finner noe galt, blir det nok en bekreftelse på at det er noe galt… Sånn var det ihvertfall for meg. Vit at du ikke er alene! Vit at det er mulig å få det bedre. Du er unik - men ikke alene. Å være åpen, ærlig og sårbar kan forløse noen av symptomene. 🥳

Bli bevisst det underbevisste 

Det er først når du blir bevisst det underbevisste, du kan starte snuoperasjonen. Endringer som gir positive forandringer. Og gjøre valg som faktisk er riktig for deg! 🤩

Du velger dine tanker og følelser! Dette har du sikkert sett sagt på «Kompani Lauritzen» eller på «Team Pølsa». Når du blir bevisst de tanker og følelser som begrenser deg, da kan du oppage de unnskyldninger du automatisk lager, for å ikke gå ut av komfortsonen. Først når du blir bevisst, kan du velge noe annerledes. Det som gjør deg bedre, og det som faktisk er de riktige valgene for deg. Da kan du starte å gjøre de handlingene som kjennes riktig, og for at kroppen din skal takke deg! Det gir muligheter. 💫

Du kan velge de tanker og følelser som gir mindre symptomer i kroppen. Som ikke skaper stress, men som gir energi. Hjernen din er formbar, og nye valg er mulig å gjøre, når du blir bevisst dine begrensende tanker. Kan du kjenne deg igjen? 🤗

Ditt valg

For det er en prosess å begynne å ta nye valg, og gjøre livsstilsendringer. For å forebygge symptomer og sykefravær. For at du skal få egen innsikt i begrensninger og unnskyldninger. Slik at du blir bevisst på hva du selv kan gjøre, for å få det bedre. Til tross for denne kunnskapen, jobber jeg selv kontinuerlig med dette. Det tar tid, for mønsteret har satt seg dypt… 

Fordi hjernen din er nevroplastisk, så er det imidlertid mulig å gjøre noe med gamle uvaner, gamle definisjoner og sannheter om deg selv. Dårlig selvsnakk og selvbilde, gir over tid selvdestruktiv oppførsel. Det gir igjen dårlig selvfølelse. Det gir symptomer, for eksempel en følelse av å ikke være like verdifull som andre, som kan sitte i magen, som ubehag eller kvalme. Og når dette kommer og går, og det «ikke er noe galt å finne», så kan bekymringer eller frykten/angsten komme. Og det er verken bærekraftig for deg selv, eller for dine relasjoner. 

Hjernen vår er formbar

Det du gjorde som liten i håp om å passe inn i flokken, med ønske om å bli likt og ha en tilknytning, det kan ha satt seg som et mønster hos deg. Det er imidlertid ikke slik at det faktisk var riktig for deg! Du gjorde det du trodde var riktig for å få en plass i flokken din. Det var trygt den gang da du som barn, faktisk var avhengig av de voksne, og gjorde det du trodde var forventet, for å ikke bli «utvist». Du gjorde så godt du kunne, ut fra de forutsetningene du hadde. 

Du kan ha tilpasset deg, tatt ansvar og lagt lokk på egne følelser, fordi du opplevde at det du utrykte, var feil for de andre. Da kan du ha mistet mer og mer av den autentiske deg. Og din egen stemme, integritet og stolthet kan ha blitt mindre, slik at du kanskje ikke turte å stå opp for egne meninger eller deg selv lenger. Det rare i dette, er at du underbevisst, søker relasjoner like de du hadde som barn. For det er «det trygge» for hjernen vår. Det du er vant med. Og nettopp det kan bli det dårlige mønsteret, og symptomene du får, som over tid tapper deg for energi. 

Personlig ansvar

Nå som du selv er voksen, så kan du faktisk åpne igjen alle disse lokkene du lukket som barn, for å passe inn. De kan åpnes opp for at sårbarheten kommer ut og selvinnsikt inn. (Om du holder det inn, holder du ikke ut!)

Om du er fast bestemt på «sånn er jeg og sånn vil jeg alltid være» så lar du verken innsikt eller selvfølelse slippe inn. Og da heller ikke mulighetene for endring. Du blir fastlåst i gamle definisjoner, sannheter fra andre og egen nedadgående spiral. Og energien kan faktisk bli dårligere, og symptomene øke. Hva gjør du med det?

Vit at det er mulig å åpne dette lokket, om så bare bitte litt… sånn som du gjorde da du var barn; da du lærte deg å gå. Da du lærte deg å snakke. Da du var undrende til det nye i verden, og ble heiet på i å utvikle deg. Da du var i selvstendighetsalderen, og visste hva du selv ville. Før du ble definert og fikk de voksne sine sannheter tredd nedover hodet… 

Ny kunnskap og utvikling er også mulig å få til som voksen. Vi slutter aldri å utvikle oss, om vi er villige til å åpne lokket for nye perspektiver og nye innspill. Som filosofen Kjell Sande sa; »De som er åpne for å lære og vokse, fortsetter å utvikle seg, mens de som mener de har lært alt, stopper sin egen vekst.» 

Finn de relasjonene som er undrende og som fortsetter å heie på deg, også når du utvikler deg som voksen. De som er tilstedeværende, og ikke dømmer deg i å bare være deg. De som tåler deg for din sårbarhet og din ærlighet. Når du går ut av komfortsonen, og bearbeider din historie og gamle sannheter, tilkommer vekst. 

Jeg vet at du har svarene i deg. 🤗

Refleksjonsspørsmål til deg som vil fortsette å utvikle deg

• Hva gjør du for å være under utvikling og lære mer om deg selv, dine sannheter og det du er interessert i? 

• Hva gjør du selv, for å bryte gamle mønster, for å få det bedre?                

• Går du med en definisjon av deg selv, som du egentlig ikke kjenner deg igjen eller vil ha? Hva gjør du med det?