Sinne - en sekundærfølelse

Tunnelsyn - et snevert perspektiv

Har du kjent følelsen av å tenke at du snart eksploderer? Har du hatt et ønske, eller faktisk kastet noe i gulvet, eller i veggen fordi du var forbanna? Har du sparket inn en dør, eller gått i raseri og tenkt at du skal «f… meg vise de!» Har du tenkt at de andre er helt idioter og ikke skjønner en dritt? Da er du ikke alene.

Sinne er en sekundærfølelse

Har du etter en slik enorm «nær eksplosjon» følt deg ensom? Fortvilet? Lei deg? Eller er du langsint og vil «aldri høre om dette igjen!»? Da er du ikke alene. 

Det som skjer i deg, det handler om deg. Da du var liten hadde du sannsynligvis noen følelser du ikke ble møtt i, av dine foresatte. Det har vi mest sannsynlig alle hatt. Fordi de foresatte selv ikke visste hvordan de skulle regulere egne følelser. De gjorde nok så godt de kunne. Men det var ikke nødvendigvis godt nok for deg. Når vi ikke blir møtt i følelsene våre, holder vi de nede, og inne i oss i stedet. De setter seg i kroppen. Når vi ikke blir sett, eller hørt, kan det bli overveldende.

Om du var lei deg som barn, og ble møtt med «Det går over!» eller da du falt og slo deg; «Det går bra! Opp igjen!». Eller, «Ingen gråter for det!». «Ta deg sammen!», «Store gutter gråter ikke!», «Tenk hva naboene vil si!», «Bare vent til pappa får vite dette!». Dette er setninger som setter seg i nervesystemet vårt, fordi det er «noen andre sine» forventninger til hvordan vi skal oppføre oss. I et evolusjonsperspektiv blir forventninger og trusler det som former barns oppførsel, med ønske om å ha tilhørighet, bli likt og passe inn i flokken.

Under overflaten, ligger de primære følelsene

For noen kan de undertrykte følelsene vokse seg større og større, til det slutt oppleves som om du eksploderer. Og sinne kan komme som lyn fra klar himmel! Sinne blir sekundærfølelsen til en eller flere av de undertrykte følelsene. For eksempel da du var lei deg, men måtte ta deg sammen og ikke turte å vise tårene dine. Primærfølelsene som ikke ble møtt den gang, er mulig å finne, og møte som voksen, i EQ- terapi. Å finne ut av hva du trengte som barn, for å bearbeide den uroen som skjer i deg som voksen, er mulig. Med EQ terapier og coaching kan jeg veilede deg gjennom sekundærfølelsen, ned til primærfølelsen. På den måten vil du kunne vite hva du trenger, neste gang du opplever å «nesten eksplodere». Slik at du kan regulere deg selv.

Alle mennesker har behov for å bli sett, bli hørt og bli tatt på alvor

Gjennom EQ-terapier og coaching kan jeg hjelpe deg med å bearbeide det som ligger bak sinne ditt, slik at du selv kan regulere situasjonene som oppstår bedre fremover. Om du ikke gjør noe med det, kan det dessverre vokse seg større. Det er et personlig ansvar som ligger hos hver enkelt, men uten å være mønsteret ditt bevisst, kan dette være vanskelig.

Det er først når du tar deg selv på alvor, at du kan begynne å bearbeide og virkelig kjenne etter hva du trenger, for å få det bedre. Det vil kroppen din takke deg for. Og det vil styrke relasjonene dine.

Det er mulig å få det bedre. Du er ikke alene.