Et ordnet ytre

Et ordnet ytre kan være en maske. Du smiler, leverer, tilpasser deg de du møter – og det kan virkelig se ut som du har kontroll. Men bak fasaden kan det skjule seg stress, smerte og en følelse av å ikke bli forstått.

Vi trenger å snakke høyt om det indre kaoset!

Mine tanker på Verdensdagen for psykisk helse 10.10.2025.

Har du noen gang fått høre, eller følt at «Du fremstår med et ordnet ytre» – mens innsiden din forteller en helt annen historie? «Du som har alt på stell!» «Du er jo alltid blid!» «Du som får til så mye og er så effektiv!»

Jeg mener psykisk og fysisk helse ikke kan skilles. Vi trenger å se hele mennesket, og historiene bak. Når vi er undrende til det som skjer på innsiden, kan vi forstå bedre.

I møte med andre mennesker, helsevesenet, arbeidsplassen eller hverdagen generelt, er det mange som opplever at de ikke blir tatt på alvor. Spesielt når symptomer som hodepine, uro, magesmerter eller følelsen av å være annerledes ikke kan måles med blodprøver eller vises på røntgen. Det kan føles som om du blir oversett – og rådet om «livsstilsendringer» kan oppleves som en avvisning, heller enn hjelp. En følelse av ensomhet og frustrasjon kan vokse. Sånn var det i hvert fall for meg.

Maskene du tar på deg

Et ordnet ytre kan være en maske. Du smiler, leverer, tilpasser deg de du møter – og det kan virkelig se ut som du har kontroll. Men bak fasaden kan det skjule seg stress, smerte og en følelse av å ikke bli forstått. Når du ikke får satt ord på det som skjer på innsiden, kan symptomene vokse – og du kan begynne å lete etter raske løsninger, for å dempe uroen.

For noen kan det være scrolling, trening, shopping, sjekke nyhetsbildet, eller annen overdreven aktivitet. For andre kan det være alkohol, pengespill, rusmidler og porno. Alt som gir midlertidig ro, men som på sikt forsterker det indre kaoset, når du ikke får satt ord på det. Overdreven aktivitet av enten det ene eller det andre, handler ofte om å håndtere det indre ubehag med ytre stimuli. Det kan fort gå utover deg selv, nære relasjoner eller arbeidsplassen. Dette kan gi psykisk ubehag, og etter hvert fysiske symptomer på at noe er galt. Kroppen sier i fra. 

Egen erfaring

Selv hadde jeg et behov for alltid å være i bevegelse, for å dempe den kritiske stemmen, og ubehaget som satt i gang da jeg satt meg ned. Hverken lykkepiller eller å gjøre mer av det jeg trodde var riktig for meg, hjalp. En sannhet jeg oppdaget i terapi, handlet om at jeg ikke var verdt noe, om jeg satt meg på sofaen og hvilte. Jeg tenkte at jeg var lat, eller ble tjukk. Da smertene ble for store av mine overdrevne aktiviteter, tok jeg smertestillende, uten at kroppen ville respondere på det. Da jeg startet å ta av maskene i terapier, og se på de gamle sannhetene jeg hadde boret på i mange år, så begynte jeg å gjøre det som var riktig for meg, og ikke det jeg trodde var forventet. Kroppen min begynte å takke meg. Det ga ringvirkninger.

Når du mister deg selv

Du blir født autentisk, men lærer tidlig å tilpasse deg for å bli likt og passe inn. Det er naturlig i et evolusjonsperspektiv. Men på veien kan du miste kontakten med egne behov og verdier.

Når du går på akkord med deg selv, og dine behov, kan det føre til indre sår og selvutslettende atferd. Det ser kanskje ut som du har kontroll, men kroppen sier noe annet. Den forsøker å si i fra. Sannsynligvis har den gjort det lenge. Og fortsetter du med det samme, vil det bli en nedadgående spiral som tapper deg.

Langvarig stress påvirker nervesystemet og kan gi fysiske symptomer. Du blir sliten, urolig og søker etter lindring – ofte i form av ytre stimuli, som ikke løser det egentlige problemet. Og når du får fysiske symptomer, så kan du bli bekymret, som gir psykiske symptomer. En dårlig spiral å komme inn i. 

Vi trenger hverandre

I en hverdag preget av krav, effektivitet og prestasjoner, er det lett å miste seg selv. Egne, og andres forventninger, kan bli for store.

I tillegg får du den urolige verden servert på en liten skjerm. Det blir overveldende, og dette kan stresse nervesystemet. Derfor trenger du relasjoner som ser deg – og tør å stille de gode spørsmålene. Tilstedeværelse og omsorg kan være avgjørende, når du tør å være ærlig, åpen og sårbar. Det er ikke nødvendigvis gode råd du trenger, eller mer ytre stimuli.

En hånd på skulderen, eller et spørsmål som; «Hvordan er det å være deg i dag?» kan være forløsende. Å ha en som faktisk tåler å sitte i det som banker på hos deg, og som ikke skal fikse eller ta ansvar, eller svare ut med egne problemer. 

Svarene til hva som er riktig for deg, har bare du i deg. Å si det høyt, vil kunne roe nervesystemet, og den indre roen kan få sin plass. Og med tid, tillit og tålmodighet, gi energi og glede. 

Det finnes hjelp

Kjenner du deg igjen? Eller er du bekymret for noen som står deg nær? Det finnes hjelp – og det finnes verktøy. Det finnes rett og slett bedre måter å regulere uroen på, en overdreven aktivitet av noe som ikke er bra for deg.

Å bli bevisst egne behov og hva som faktisk hjelper, er første steg. Det kan være skummelt – men det er også starten på gode hverdagsvaner.

Det er mulig å få det bedre. Jeg fikk selv hjelp av EQ terapier, og fikk selvinnsikt. Jeg brenner nå for å hjelpe andre. 

Jeg anbefaler også Akan kompetansesenter for veiledning, om du kjenner behovet for å døyve følelser med alkohol, andre rusmilder eller pengespill som kan gå utover arbeid eller kollegaer. De har kompetansen rundt forebygging og håndtering av rusmidler og spill i arbeidslivet, https://www.akan.no/

Ta kontakt, eller del denne artikkelen med noen du tenker kan trenge det. 

Fordi du bryr deg om.