Bekymring til besvær 

Tankene våre kommer og går, og om vi ikke er de bevisste, vil de ha en merkelig måte konspirere på. Særlig bekymringer. Bekymringer kan raskt doble seg og bli til katastrofetanker, og det som verre er – følelsen av at du selv, eller noen andre dør! Og dette igjen, kan sette seg som ubehag i kroppen.

Hvordan få roet nervesystemet? 

Det er det autonome nervesystemet vårt som snakker til oss. Det varsler fare, når vi opplever noe ubehagelig. Enkelt sagt, har dette nervesystemet vårt faktisk ikke fornyet seg nevneverdig, siden våre forfedre gikk på savannen og jaktet mat, for mange tusen år siden. Den gang var det enten jakt og finn mat, eller bli jaktet og drept! Da mennene jaktet, skilte det sympatiske nervesystemet ut kortisol og adrenalin til musklene, for nettopp å kunne løpe, sloss og jakte. Da de kom hjem og delte byttet med familien, var de tilbake i det parasympatiske nervesystemet. Dette systemet skiller ut endorfiner, dopamin og serotonin, våre egne «rusmidler». Jeg ser ikke bort ifra at det også ble en dose oksytoksin (kjærlighetshormonet), da kona ga den store belønningen, med ønske om å reprodusere en slik fantastisk jeger.

Nedadgående spiral

Nervesystemet vårt skiller ikke på det som var ubehagelig for mange tusen år siden, og det som kjennes på i dag. Den gang så var det imidlertid ikke så mange input som i dag. I dag får vi inn hele verden gjennom en liten skjerm, og all elendighet som kommer med det. Det bekymrer mange. Den gang, forholdt folk seg til en flokk på 30-40 mennesker, og det sympatiske nervesystemet ble bare satt i gang, når det virkelig var nødvendig. I dag kan vi bli bekymret for så mye, og adrenalin og kortisol pumpes ut, mer enn det som er nødvendig. Over tid, er disse stoffene dårlige for oss. Det blir ubehag og vondter. Og da kommer også bekymringene, om at noe er galt med oss. Og så blir det bare flere negative tanker, som en nedadgående spiral. Disse kan gjøre oss enda mer bekymret, og gi flere symptomer på at noe er galt, utmattelse, leddsmerter, muskelsmerter, hodepine etc.

Den mentale angsten vi lager oss i hodet, setter seg som somatisk angst i kroppen, som gir symptomer. Som eksempel; han som får brystsmerter (press i brystet=somatisk), og som tenker at dette er hjerteinfarkt, og at han vil dø (mental angst). Han kontakter legen, som kan avkrefte hjerteinfarkt, og ber vedkommende foreta noen livsstilsendringer. Men hvordan? Jeg leser dette i mange journaler; «Anbefaler pasienten livsstilsendring!» Det er ikke gjort over natten, og mange som har forsøkt seg på nyttårsforsetter, vet at det ikke er «bare, bare» å endre seg.

Livsstilsendringer

Å endre vaner er vanskelig, fordi vi har godt etablerte mønster. Faktisk så langt tilbake som til barndommen, da vi startet å tilpasse oss for å ha en tilknytning. For noen må det rett og slett et hjerteinfarkt til. Det må gjøre så vondt, at det tilkommer posttraumatisk vekst (PTG). Altså motivasjonen til å endre seg, tilkommer først når vi ser døden i hvitøyet. En indre drivkraft, til positive endringer for egen helse og eget liv.

Når bekymringer tilkommer, kan det bli besværlig. Både privat og jobb. Når dette ubehaget oppstår, er det mange som tyr til ytre stimuli for å døyve dette. Noen kan drive med overdrevne aktiviteter (trening og shopping), som flukt, mens andre benytter alkohol, rus, spill eller som avledning. Noe som kan få de besværlige bekymringstankene bort, en kort stund. Ubehaget forsvinner sjelden helt med ytre stimuli, når det faktisk er det indre nervesystemet som trenger regulering. Å finne balanse i nervesystemet har vi verktøy for. Det er mulig å få det bedre med indre ro. Samtaler, terapier og coaching er et sted å starte.

Om du er bekymret, hva kan du gjøre med det? Ta kontakt om du trenger en samtale.

Anbefalt lesestoff som også er kilder til artikkelen; Gabor Maté (Når kroppen sier nei), Aili Hannisdal (Endorfin som medisin), Ole Petter Hjelle (Sterk hjerne med aktiv kropp).