Har du sett filmen «Flight», med Denzel Washington (2012) i rollen som en alkoholisert pilot? Han nødlander et fly, og redder de fleste. Spørsmålet om dette kunne vært unngått, om han ikke hadde vært påvirket av rus starter. Det slo meg plutselig at tittelen på filmen har dobbel betydning.

Historien i filmen er beskrivende for handlingsmønsteret til en som blir avhengig, og hvordan avhengighet går utover relasjoner; familie, venner og jobben. Hovedpersonen selv går i den såkalte «offerrollen», og skylder på hendelser eller andre mennesker, altså det ytre. Det hender han blir bevisst og innser at mønsteret verken er bra for ham, eller sine relasjoner. Han forsøker å slutte med sine dårlige vaner på egen hånd. Dessverre til ingen nytte, og mønsteret gjentar seg. Det blir løgn på løgn, og forsøk på manipulering av hans nære, for egen vinning. Til tross for at både fagforening, venner og familie forsøker å strekke ut hånden for å hjelpe, er piloten i den tro at han skal klare å komme seg ut av avhengigheten selv. Det blir en nedadgående, vond spiral, og relasjonene hans distanserer seg, en etter en.

En livsløgn

Det autonome nervesystemet vårt er delt inn to; det sympatiske- og det parasympatiske nervesystemet. Det er en fordel å ha balanse i disse. Om det sympatiske nervesystemet «står på» for lenge, vil symptomene melde seg; smerter, uro, kvalme, svimmelhet etc. Kroppen sier faktisk ifra. Det kan være en samtale eller en situasjon som «trigger», og kroppen går i alarmberedskap. Det reagerer på en måte som «tvinger» oss vekk fra situasjonen; såkalt «flight or fight».

Skam, sinne, sorg og frykt er sterke følelser, som er vanskelige å håndtere alene. Mange «løser» dette ubehaget med spill, shopping, alkohol eller annen rus, som en «flight». En setning fra filmen beskriver det slik; «Ikke lær en alkoholisert mann å lyve. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske!» Det er gamle sår fra barndom, opplevelser eller traumer gjennom livet, som er grobunn for dårlige vaner. Sår som stadig blir pirket bort i. Sår som har satt seg i kroppen, og som nervesystemet anser som fare, og trenger å flykte i fra. Og da kan løgn, spill og rus bli en dårlig forsvarsmekanisme. En livsløgn. Å ta personlig ansvar for å bryte ut av gamle mønstre, kan være skummelt. Det krever nemlig egen innsats, og omstrukturering av tanker, vaner og følelser.

For piloten i filmen var det nok skammen over misbruket, alle løgnene, og sorgen over tapet av flere relasjoner, som til slutt fikk han til å innrømme at han hadde en avhengighet. Han nådde rett og slett et bunnpunkt. Og da startet veien tilbake. Han tok personlig ansvar, og søkte hjelp!

Nye tanker

Om vi våger å se på disse sårene av gamle sannheter, og faktisk tør å kjenne på den ubehagelige smerten som våre etablerte vaner vil ha oss bort fra, kan det gi rom for nye tanker. 

Vi er ikke tankene våre, er det noe som heter. Om vi blir våre vaner og tanker bevisste, og tør kjenne inn til følelsene våre, kan det motivere til endring. Når gamle sannheter ikke gjør oss godt lenger, er det på tide å ta tak, for å få en forståelse av hva det egentlig handler om. Og det kan vi alle få hjelp til, om vi tør å spørre, og ta imot hjelpen som tilbys.

Når vi er sårbare, ærlige og åpne; da begynner vi å puste igjen. Skuldrene senker seg, og endringene skjer. Det parasympatiske nervesystemet kobles på. Det skaper balanse i kroppen, som et fly som trenger likevekt på vingen sine, for å holde seg i lufta. Og lande trygt.

EQ terapier og coaching kan være til gode hjelp for å bryte mønster. Å bli bevisst våre ubevisste handlinger, er steget for bedre helse. 

Akan kompetansesenter anbefales om avhengigheten går utover arbeid og kollegaer. https://www.akan.no. Akan kompetansesenter har kompetansen rundt forebygging og håndtering av rusmidler og spill i arbeidslivet.